Noen ganger virker det som om hele verden er besatt av sex – fra de minste til de eldste. Har du sex eller ikke? Leser du pornohistorier og ser på voksenfilm? Man skulle tro svaret alltid er ja. Men nei – det finnes aseksuelle som ikke har sex. Overhodet ikke.
Det er ikke et bevisst valg eller fysisk umulighet. Det handler om svært lav lyst. Impulsene er så svake at de aldri når fram til hjernen. Samtidig trenger ikke aseksuelle medlidenhet eller synd. De har jobb, venner, hobbyer, forelskelser og til og med ekteskap. Men sex? Null interesse. Fullstendig fravær.
For omgivelsene er det ofte vanskelig å forstå. For aseksuelle selv er det helt normalt. Senga brukes bare til å sove – ingen savn, ingen frustrasjon. De føler seg ikke «mankere» enn folk som ikke liker fisk eller fotball.
Når det ikke finnes sex
Årsakene kan være hormonelle ubalanser, forgiftning (rusmidler, medisiner, tungmetaller), skader i hjerne eller ryggmarg – altså fysiologiske ting.
Mentale faktorer spiller også inn: depresjon, langvarig stress, informasjons-overload i storbyer. Det siste har ført til redusert sexlyst hos både menn og kvinner de siste årene.
Bildet blir slik: problemet finnes, men aseksuelle merker det ikke selv. Akkurat som en blind aldri har sett verden og ikke savner farger. De vet ikke engang at det finnes en annen verden med porno og erotikk.
Vitenskapen sier at det ikke er psykiatriske lidelser. Men forskningen er ufullstendig – aseksuelle går sjelden til lege. Manglende sex er ikke et problem for dem, så de føler ingen grunn til å endre noe. Ingen klager – ingen sykdom.
Utvendig ser aseksuelle helt vanlige ut. De spiser, drikker, besøker venner, blir forelsket, gifter seg – bare uten sex. Noen er fredelige og lever stille. Andre er militante og driver aktiv anti-sex-propaganda i forum og grupper. De skader ingen, men hjelper heller ikke mye.
Jeg kjenner en som er aseksuell. Han sier: «Folk tror jeg mangler noe. Men jeg mangler ingenting. Jeg har full glede av livet – bare uten den biten. Og det er helt greit.» Det traff meg. For det viser hvor mye vi projiserer våre egne behov på andre. Kanskje vi burde spørre oss selv: hvorfor er sex så viktig for de fleste? Hvorfor blir det nesten en identitetsmarkør?
Hvor leter man etter en sex-partner?
Hvis du møter en aseksuell, ikke se på det som en raritet eller sykdom. Ikke let etter feil hos deg selv. Det er mer produktivt å takke skjebnen for å møte et så uvanlig menneske – og så spørre deg selv: det finnes så mye spennende i verden, hvorfor tenker alle bare på virtuell sex?
Kanskje fordi sex har blitt en slags valuta i oppmerksomhetsøkonomien. Folk måler verdi i likes, matches, orgasmer. Men aseksuelle viser at det går an å leve uten den valutaen – og fortsatt være fullverdige mennesker. De utfordrer oss til å tenke: hva om sex ikke er så sentralt som vi tror? Hva om det bare er én av mange måter å oppleve nærhet på?
I Norge snakker vi jo sjelden høyt om dette. Vi later som alle har sexlyst på samme nivå. Men statistikken viser noe annet – stadig flere unge rapporterer lav eller ingen lyst. Er det stress? Er det kultur? Er det bare mer åpenhet om å si det høyt? Uansett – aseksualitet er ikke en trend. Det er en virkelighet for mange. Og kanskje vi burde lytte mer til dem i stedet for å prøve å «kurere» dem.
For det er noe befriende i å møte noen som sier: «Jeg trenger ikke sex for å være lykkelig». Det utfordrer hele narrativet vårt om at lyst er obligatorisk for et godt liv. Kanskje det ikke er det. Kanskje nærhet, latter, samtaler og felles interesser kan være nok. Og sex? Det er bare én ingrediens – ikke hele måltidet.
Så neste gang du tenker «alle snakker bare om sex» – husk at det ikke stemmer. Det finnes folk som lever helt fint uten. Og de er ikke rare. De er bare annerledes. Og kanskje – akkurat derfor – verdt å lytte til.